Godt tilgjengelige turforslag – UT.no - hjelp og brukerstøtte

Med Godt tilgjengelige turforslag vil vi gjøre det enklere for alle å finne turer som passer egne behov og ønsker – uansett funksjonsnivå.

Brukerne av disse turene har ulike forutsetninger. For noen kan det være avgjørende å vite om det finnes sitteplasser underveis, for eksempel eldre eller personer med hjerte- eller lungesykdom. For andre, som bruker rullator, rullestol eller barnevogn, vil faktorer som underlag, stigning, bredde og tverrfall være avgjørende for om turen er gjennomførbar.

Konsekvensene av feil eller mangelfull informasjon er ofte større enn for andre turforslag. Derfor er det spesielt viktig at informasjonen er presis, relevant og så komplett som mulig.

Bilder er alltid viktige i et turforslag, men for Godt tilgjengelige turer er de ekstra viktige. Sammen med gode beskrivelser gjør de det lettere å vurdere tilgjengeligheten, slik at flere kan ta trygge valg og finne turer som passer for dem.

Hva er en Godt tilgjengelig tur?

En Godt tilgjengelig tur:

Passer for personer med nedsatt bevegelsesevne, barnevogn og andre med behov for god tilgjengelighet
Har ingen maks lengde, men ikke mer enn 150m høydemeter totalt
Går på asfalt, grus, skogsveier eller opparbeidede stier med fast og jevnt underlag gjennom hele turen
Stien /turveien er alltid minimum 90 cm i bredde, inkludert der det er grind, bro, bom eller lignende
Har ingen vedvarende stigninger over 10 grader og ingen trapper eller trinn
Har informasjon om hvordan turen er tilgjengelig (og eventuelt hvor det kan være utfordringer)

___________________________________________________________

Før du publiserer

Når du skal publisere et Godt tilgjengelig turforslag på UT, må du kjenne turen godt og ha kartlagt tilgjengeligheten, samt ha gode bilder. Selv om du har gått turen før, er det viktig å vurdere den med «riktige briller» – for å sikre at du får med all relevant informasjon.

I tillegg til å kunne bekrefte at turen oppfyller kravene til en Godt tilgjengelig tur ⬆️ må du blant annet vite:
- hvor smal turstien er på det smaleste
- hvor bratt det er på det bratteste

Dette kan du måle selv på enkelt vis. Noen steder finnes det også eksisterende tilgjengelighetsdata fra Kartverket. I seksjonen Kartlegging lenger ned finner du mer om:
- hvordan du måler
- hvordan du kan sjekke eksisterende data
- et enkelt kartleggingsskjema

Vi anbefaler at du ser hvordan andre har gjort det før du starter. Her er to gode eksempler: Godt tilgjengelig tur til Vistneshyttå og Godt tilgjengelig tur til Midtre Ertevannet

___________________________________________________________

Publisering i UT-admin

Et Godt tilgjengelig turforslag publiseres på samme måte som alle andre turforslag, bare at det er litt mer å skrive og fylle ut, og som regel flere bilder. Har du ikke laget et turforslag før, kan hjelpeartikklene Om turforslag i UT-admin og Sånn oppretter og publiserer du turforslag i UT-admin være nyttige.

Gradering og tidsbruk

Velg «Godt tilgjengelig», og bekreft at alle kravene er oppfylt. Hvis dette ikke er tilfelle, velger du heller Grønn (eller annen) gradering.

Tidsbruk er svært individuelt, og Godt tilgjengelige turer er aktuelle for en bred målgruppe med veldig ulik tempo. Derfor kan det være lurt å la feltet stå tomt. Tidsbruk er valgfritt å fylle ut.

Tilgjengelighetskriterier

I tillegg til å skrive en "vanlig" turbeskrivelse, skal du også fylle ut en egen seksjon i UT-admin, Tilgjengelighet (for funksjonshemmede). Her skal du huke av for ulike Tilgjengelighetskriterier og fylle ut en Beskrivelse av tilgjengelighet.

Når du huker av for tilgjengelighetskriterier må du forholde deg til UT sine definisjoner for kriteriene (som ligger lenger ned i denne artikkelen).

Beskrivelse av tilgjengelighet bør ha følgende overskrifter:

- Utforming av turveien / stien

- Hindringer

- Ledelinjer / føringskant

- Skilting / merking og informasjon

- Rasteplasser

- Belysning

- Toalett

- Tilbakemelding og innspill

- Mer info om tilgjengelighet på norgeskart.no (hvis aktuelt)

For å sikre kvalitet i informasjonen om disse punktene, bør man kartlegge turen på en strukturert måte - les mer under "Kartlegging". Mer utfyllende veiledning for hvert punkt finner du lenger ned på denne siden under "Mal Godt tilgjengelig turforslag".

Ellers er det viktig at ingressen er både informativ og inspirerende. For en Godt tilgjengelig tur bør denne inneholde kort info om turens overordnet tilgjengelighet (detaljene vil brukeren finne i den videre informasjon om tilgjengelighet). For eksempel "En lettgått tur gjennom skog og åpent terreng, hovedsakelig på gode grusstier med lite stigning. Kan egne seg for barnevogn eller rullestol."

Hvis du velger å fylle ut tidsforbruk må du forholde deg til standarden for alle turforslag - dvs. legge inn tiden turen vil ta for en voksen person i god form. Dersom du ikke ønsker å oppgi tidsforbruk er dette helt ok - feltet tidsbruk er ikke obligatorisk.

Hvis kollektivtransport er aktuelt, husk å beskrive tilgjengelighet for etappen fra holdeplass til turstart under Adkomst. Alternativt kan du lage turbeskrivelsen slik at turstarten er fra f.eks. bussholdplassen. Få med info om underlag, stigning/tverrfall, bredde, eventuelle høydeforskjeller, trinn og andre hindringer, og ledelinjer.

Parkeringsplass skal opprettes som eget Turmål/sted, og tilgjengelighet på parkeringen skal beskrives der med tekst og bilder. Se Mal Turmål/sted - parkering.

Bilder

Bilder er alltid viktig i et turforslag, men for en Godt tilgjengelig tur er de enda viktigere.
Legg inn bilder som illustrerer det som står i teksten om tilgjengelighet. Heller for mange enn for få!

Turmål langs turen?

Er det ett eller flere turmål langs turen? Sjekk at de er publisert som Turmål/sted i UT, og sørg for at det er både en kort beskrivelse og bilder som formidler tilgjengelighet ved turmålet. Da kan leseren vurdere om stedet er egnet å besøke.
Mer info: Turmål og steder langs en Godt tilgjengelig tur

For generell informasjon om turmål/steder se Om turmål og steder i UT-admin og Sånn oppretter og publiserer du turmål og steder i UT-admin

Mal - Godt tilgjengelig turforslag

Bruk dette oppsett med overskrifter for å organisere informasjon om turen. Ved å bruke samme oppsett på alle Godt tilgjengelige turer på UT, blir informasjonen mer troverdig og det blir enklere for folk å finne informasjonen som de trenger.

Beskrivelse (under "Navn og beskrivelse" i UT-admin)

Skriv et kort og innbydende avsnitt (ingress) som inspirere leseren til å gå denne turen.

Beskriv så turen i den retningen det er mest vanlig å gå den. Hvis det er flere steder man kan starte turen, husk å nevne dette og vær tydelig på hvilket startpunkt som er utgangspunktet for beskrivelsen.
Husk at denne beskrivelsen vil leses av alle som vurderer turen og kan gjerne inneholde kort informasjon om tilgjengelighet, men detaljert informasjon skal heller stå under seksjonen Tilgjengelighetsinformasjon der folk som trenger detaljene kan finne frem til det de har behov for.

Tilgjengelighetsinformasjon (under "Tilgjengelighet (for funksjonshemmede)" i UT-admin)

Utforming av turveien / stien

Hindringer

Ledelinjer / føringskant

Skilting / merking og informasjon

Rasteplasser

Belysning

Toalett

TiIbakemelding eller innspill

<Standardtekst for alle turer
"Har du gått denne turen og funnet forhold som du mener burde forbedres, ta kontakt med <legg inn navn (kommune / Friluftsråd / andre ansvarlige)> som har ansvar for vedlikehold av denne turveien/stien. Er det mangler eller feil i denne turbeskrivelsen? Gi tilbakemelding til <kontaktinfo til eieren av dette turforslaget> så skal vi se på det!">

Detaljert tilgjengelighetsinformasjon i kart

Dato

Til slutt, skriv datoen for når tilgjengeligheten ble kartlagt.

______________________________________________________________

Tilgjengelighetskriterier - definisjoner

I tillegg til å beskrive tilgjengelighet med tekst og bilder, kan du i UT-admin huke av for visse kriterier som denne turen oppfyller. Når en UT-bruker ønsker å finne turforslag basert på sine egne behov og ønsker, kan han filtrere turforslag basert på disse kriteriene. For at informasjon på UT blir troverdig og pålitelig er det viktig at du forholder deg til følgende definisjoner

HC-parkering	Ved turstart finnes det parkeringsplass tydelig merket som reservert for forflytningshemmede.
Adkomst med kollektivtransport	Mulighet å komme til turstart (maks 100m unna) med kollektiv transport. Veien fra holdeplass til turstart må beskrives.
Toalett	Det er toalett (ikke merket HC / rullestol) i tilknytning parkering eller langs turtraseen. Nærmere informasjon om utforming av toalett (tekst og bilder) skal beskrives i eget Turmål/sted.
HC-toalett	Det er toalett merket med “HC” eller rullestolsymbol i tilknytning parkering eller langs turtraseen. Nærmere informasjon om utforming av toalett (tekst og bilder) skal beskrives i eget Turmål/sted.
Fast og jevnt underlag	Hele turen går på et underlag der hjul ikke vil synke ned i. Eksempelvis asfalt eller fast grusdekke. Ikke løs grus eller singel. Skal være fri for løse steiner, røtter, hull og lignende.
Rasteplass(er)	Det er lagt til rette for å sette seg ned ett eller flere steder langs turtraseen. Dette kan være alt fra en enkel benk til en gapahuk eller dagsturhytte.
Skiltet / merket	Turen er skiltet og merket ihht nasjonal standard (ref. Merkehåndboka og skiltmanual). Hvit tekst på grønn skilt. Merking med rødt for turer på fjellet og blått i skogen / på kysten.
Ledelinje / føringskant	En sammenhengende kjede av naturlige eller bygde elementer som kan følges langs hele turen, og som er utformet slik at det gir både synlig og taktil kontrast mellom sti/turvei og omkringliggende terreng/vegetasjon. Eksempler: hekk, gjerde, rekkverk, fortauskant, plenkant (eller annen vegetasjon med tydelig kant).
Belysning hele turen	Det er belysning langs hele turtraseen. F.eks. lysløype eller gatelys.
Belysning delvis	Det er belysning langs deler av turtraseen.
Stigning maks 5 grader	Stigning ikke mer enn 5 grader i hele turens lengde. Eventuelt med korte partier (inntil 5m) som er brattere, men disse vil være tydelig beskrevet i tekstbeskrivelsen.
Stigning maks 10 grader	Stigning ikke mer enn 10 grader i hele turens lengde. Eventuelt med korte partier (inntil 10m) som er brattere, men disse vil være tydelig beskrevet i tekstbeskrivelsen.
Stigning maks 15 grader	Stigning ikke mer enn 15 grader i hele turens lengde. Eventuelt med korte partier (inntil 10m) som er brattere, men disse vil være tydelig beskrevet i tekstbeskrivelsen.
Tverrfall maks 3 grader	Tverrfall ikke mer enn 3 grader i hele turens lengde
Tverrfall maks 5 grader	Tverrfall ikke mer enn 5 grader i hele turens lengde
Min. bredde 90cm	Turtraseen har bredde minimum 90cm langs hele lengden, inkludert passasje forbi eventuelt bom, over bru e.l. Det kan tillates at stien er smalere enn 90cm på deler av traseen så lenge terrenget på hver side er fast og uten høydeforskjell.
Fri for trinn/hinder over 10 cm	Langs hele turtraseen er det ingen hindre (f.eks. overgang fra sti til bru, enkelttrinn, fortauskant, mellom steinene på steinlagt sti) som er mer enn 10 cm som man må forsere.
Fri for trinn/hinder over 2,5 cm	Langs hele turtraseen er det ingen hindre (f.eks. overgang fra sti til bru, enkelttrinn, mellom steinene på steinlagt sti, fortauskant) som er mer enn 2,5 cm som man må forsere.

______________________________________________________________

Kartlegging

Eksisterer det tilgjengelighetsdata fra før?

Gjennom et flerårig prosjekt har Kartverket samlet inn omfattende data om tilgjengelighet. Du kan sjekke om det finnes data for området du skal publisere tur i, ved å gå inn i Norgeskart og velge Temakart > Tilgjengelighet > Friluft – el‑rullestol.

Merk at det er mulig å søke Kartverket om midler til å kartlegge etter deres metode og med deres verktøy, enten alene eller i samarbeid med kommune eller fylkeskommune. Denne typen kartlegging er mer omfattende enn det som kreves for å publisere et Godt tilgjengelig turforslag, men gir til gjengjeld betydelig økt kompetanse på tilgjengelighet.

Dersom det finnes eksisterende data, kan du klikke på ulike punkter langs turen for å se bilder, kommentarer og målinger. Se særlig på røde streker. Disse markerer områder der det er registrert forhold som kan være utfordrende. Her kan det være nyttig å ta bilder til turforslaget.

Hva skal jeg kartlegge?

I tabellene under ser du spørsmålene og overskriftene til Tilgjengelighetsbeskrivelse. Det kan være lurt å skrive ut tabellene og ta med på en kartleggingstur, sammen med utskrift av kart som du kan notere på. Tar du i tillegg mange bilder, har du alt du trenger når du skal publiserer turforslaget!

Spørsmål	Svar	Hjelpetekst
Er det toalett ved turstart eller langs turen?	Ja / Nei
Hvis Ja – Er det HC-toalett?	Ja / Nei	HC-toalett som er merket «HC» eller med rullestolsymbol
Er det belysning langs hele turen?	Ja / Nei	Hvis det er belysning kun deler av turen, svarer du Nei og skriver heller i tilgjengelighetsbeskrivelsen om delene som er belyst.
Er det rasteplasser langs turen?	Ja / Nei	Steder man kan ta en pause og hvile underveis - f.eks. enkle sittebenker eller benker med bord, men kan også være gapahuk eller dagsturhytte.
Er hele turen skiltet og/eller merket?	Ja / Nei	Skilting og merking må være godt vedlikeholdt og fortsette gjennom hele turen
Er underlaget fast og jevnt gjennom hele turen?	Ja / Nei	Fast? En god tommelfingerregel er at hjul synker ikke ned på fast underlag. Eksempler på faste dekker er asfalt og hardpakket grus. Singel regnes ikke som fast underlag. Noen ganger ligger det noen løse steiner oppå et dekke som er fast. I dette tilfelle kan det regnes som fast (hjul synker ikke ned) men sørg for at det er beskrevet i tilgjengelighetsbeskrivelsen, og helst legg inn bilde(r) som illustrerer. Jevnt? Det kan være vanskelig å vurdere hva som er jevnt nok. Små ujevnheter som ville vært uakseptable i en urban setting, kan aksepteres i et friluftsområde. Underlag som asfalt, hardpakket grus, naturstein (nøye lagt) og tre kan gi et jevnt resultat. Skogsbunn med røtter og/eller stein betraktes ikke som jevnt. Så lenge det finnes en sammenhengende trasé på minst 90 cm som er fast og jevn, regnes strekningen som fast og jevn – selv om resten av stiens bredde har lavere kvalitet. Hele turen skal ha fast og jevnt underlag under normale forhold. Det aksepteres at underlaget periodevis kan være mindre fast/jevnt på grunn av vær eller sesongforhold – f.eks. ved store mengder regn eller snø.
Er turen fri for gjerdeklyver og andre hindre som turgåere må klatre over?	Ja / Nei	Andre hindre kan f.eks. være en låst grind
Er turen fri for trapper og trinn?	Ja / Nei	Inkludert enkelt-trinn for eksempel ved overgang fra turvei til bru.
Finnes det HC-parkeringsplass ved turstart?	Ja / Nei	Gjelder parkeringsplass som er merket med rullestolsymbol eller "HC" på bakken eller på skilt.
Hva er maks stigning på turen? (grader)		Maksimal stigning måles der den har betydning for framkommeligheten. Det betyr at korte partier (inntil et par meter) med høy stigning ikke nødvendigvis bestemmer maksverdien. For eksempel: Hvis en tur har stigning mellom 0 og 8 grader det meste av veien, men har et kort parti på 12 grader (for eksempel en rampe opp til en bru eller en overgang fra asfalt til grus), registrerer du 8 grader som maksimal stigning. Avviket skal i stedet beskrives i feltet Tilgjengelighetsbeskrivelse, og formidles også med bilde, slik at brukeren kan vurdere om partiet er håndterbart.
Oppgi bredden på smaleste sted på turen (cm)		Minimum bredde måles der det er minst plass å komme fram, og der det ikke finnes en alternativ rute. På turer uten hindringer vil dette være selve stien på det smaleste. Dersom det finnes hindringer, f.eks. en bom, kan det være passasjen forbi hinderet som bestemmer minimum bredden. I slike tilfeller er det plassen du har til å komme forbi bommen som skal måles, ikke bredden på turveien ellers.

Tilgjengelighetsbeskrivelsen

Overskrift	Beskrivelse	Hjelpetekst
Utforming av turveien / stien		Beskriv underlag/dekke, stigning, tverrfall (sidehelning) og bredde. Hvis underlaget blir veldig påvirket av årstider, f.eks. gjørmete etter mye regn, isete om vinteren, bør dette nevnes.
Hindringer		Om bom, bro, grind, ferist eller andre potensielle hindringer. Hvis det er noe som kan være utfordrende (f.eks. tungt å åpne grind, smalt ved bom, bro uten rekkverk) er det verdt å nevne dette.
Ledelinjer		En ledelinje er en fysisk eller visuelt tydelig struktur man kan følge for å orientere seg, og er særlig viktig for synshemmede for å kunne ferdes selvstendig og trygt. Mer veiledende informasjon finner du lenger ned.
Skilting / merking og informasjon		Hvordan er det merket? f.eks. blåmerking på trær og stolper. Finnes det infotavle (hvor)?
Rasteplasser		Er det muligheter å sette seg ned underveis? Mange steder? Hva slags sittemuligheter?
Belysning		Langs hele turen eller kun deler? Hvis kun deler av turen, forklar hvor.
Toalett		Hvor er det et. toalett, om det er HC-toalett eller ei, eventuelle utfordringer.

📷 Husk å ta bilder som illustrerer det som beskrives i tilgjengelighetsbeskrivelsen

Veiledning til kartlegging

Måle stigning

Den enkleste måten å måle stigning er å bruke en vater-app på mobil. Det finnes mange gratis varianter - vi har god erfaring med Bubble Level fra Gamma Play. Ellers er det mulig å bruke en digital vater. Merk at en klinometer på kompass vil ikke gi nøye nok målinger.

For å måle stigning, legg mobilen på en kantside uten knapper, parallel med stiens retning.

Når du skal finne maksimal stigning, skal du vurdere det som faktisk påvirker framkommeligheten. Korte, bratte partier (på opptil et par meter) avgjør derfor ikke alltid hva du registrerer som maksimal stigning.

For eksempel - Hvis en tur stort sett har stigning mellom 0 og 8 grader, men har et kort parti på 12 grader (for eksempel en liten rampe eller overgang), registrerer du 8 grader som maksimal stigning. Men avviket på 12 grader skal beskrives i feltet Tilgjengelighetsbeskrivelse. Det er også lurt å ha med et bilde som viser stedet, slik at brukeren kan vurdere om partiet er håndterbart for dem.

"Bubble level" appen er godt egnet for å måle stigning

Underlaget har ofte små steiner eller groper som kan påvirke målingen. For å få en måling som bedre gjenspeiler den faktiske stigningen på turveien, kan du legge mobilen på en rett planke før du måler. Planken vil jevne ut mindre ujevnheter i underlaget.

Bruk av en planke for å få en bedre måling av stigning,
som ikke påvirkes av mindre ujevnheter i underlaget.

Måle (minimum) bredde

Minimum bredde måles der det er minst plass å komme fram, og der det ikke finnes en alternativ rute. På turer uten hindringer vil dette være selve stien på det smaleste. Dersom det finnes hindringer, f.eks. en bom, kan det være passasjen forbi hinderet som bestemmer minimum bredden.
I slike tilfeller er det plassen du har til å komme forbi bommen som skal måles, ikke bredden på turveien ellers.

min bredde 1.png

min bredde 2.png

Eksempler på hindringer som påvirker minimum bredde. Til venstre en stein i stien, til høyre en bom.

Vurdere ledelinje

En ledelinje er noe som du kan følge langs turen for å orientere deg. Den består av en sammenhengende rekke av naturlige eller bygde elementer som gjør det mulig å finne veien.

Ledelinjen må være tydelig, både visuelt og ved berøring. Det betyr at det er klar kontrast mellom stien og det som er ved siden, slik at den er lett å se og kjenne.

I tilgjengelighetsbeskrivelsen beskriver du hvordan overgang fra sti til terreng er, og legge inn bilder som viser dette (mange synshemmede kan bruke forstørrer bilder på skjerm). Se noen eksempler på stier med gode og dårlige ledelinjer under.

Det kan være vanskelig å vurdere ledelinjer i naturen, særlig når stien og terrenget endrer seg mye under turen. Hvis du ikke føler trygg på å vurdere dette er det helt greit å skrive "Ledelinjer - ikke vurdert".

Eksempler på gode ledelinjer - tydelig kontrast mellom stien og tilliggende terreng samt taktilt ( følbart) for personer som bruker mobilitetsstokk.

Eksempler på dårlige eller ikke-eksisterende ledelinjer - uten ledsager kan det være vanskelig for en person med nedsatt syn å finne frem

Artikler i denne seksjonen